Høstkål

18. august 2015

Høstkål, hvitkål eller hodekål (kjært barn har mange navn) er en av våre viktigste grønnsaker og den dyrkes over hele landet. Viltvoksende hvitkål har vært kjent i det sørøstlige middelhavsområdet i nesten 5000 år og romerne tok med hvitkål til resten av Europa og brukte det faktisk som et legemiddel. Mot slutten av 1600-tallet begynte man å dyrke denne kålen i Norge. Hodekål består av et hode dannet av tettpakkede blader. Det er en hardfør grønnsak som tåler vårt klima godt og den egner seg godt til langtidslagring, noe som skyldes et tynt voksbelegg på bladene. Kålen kan veie opp til flere kilo, men vanligst er hoder på 1-2 kilo. Konsistensen er sprø og saftig.

Bruk

Hvitkål kan brukes rå, finskåret i salat eller i råkost. Den kan kokes, smørdampes, stekes, wokes, syltes, brukes til surkål, stuing eller supper.

Egenskaper

Kål er super mat, ja, faktisk den nye supermaten, hevder forskere  og kostholdseksperter. Spiser du kål, har du lagt inn en solid aksje i egen helse.

Den 6000 år gamle grønnsaken har egenskaper som motvirker kreft, diabetes, og hjerte- og karsykdommer. Kål skal også inneholde foryngende stoffer.

Jo mindre du koker kålen, jo bedre skal den forebyggende effekten være. Kålen smaker og ser også bedre ut om den ikke er overkokt.

Vel 100 gram hvitkål dekker dagsbehovet for C-vitamin.

Oppbevaring

Hodekål har meget god holdbarhet og tåler langtidslagring under optimale lagringsforhold. Pass på høy luftfuktighet og beskyttelse mot lufttrekk og etylengasspåvirkning.