Purre

18. august 2015

Purre  kommer opprinnelig fra Middelhavsområdet og er blitt dyrket helt tilbake i oldtiden. Purre skiller seg av utseende fra andre løk. I stedet for en rund løk har vi her en langstrakt og sylindrisk løk med kjøttfulle bladstilker. Hele purren brukes bortsett fra roten,men den grønne og den hvite delen har litt ulike egenskaper. Den hvite delen er den møreste og ofte betraktet som den beste. Den kan gjerne brukes i rå form. Den grønne delen bør derimot kokes og egner seg godt i supper og gryter. Den danner basis for suppekvasten sammen med blant annet timian og persille.  Purre har en mild løksmak og konsistensen er sprø.

Bruk

Splitt purren i to langs fra de grønne spissene ned til begynnelsen på den hvite stilken. Skyll purren under rennede kaldt vann til all skitt er borte. Skjær purren i 4 biter og så i tynne strimler eller du kan kutte den opp i fine ringer, dette avhenger av oppskrift og hva du ellers skal bruke purren til. I salater er det hensiktsmessig å finsnitte purren og i supper kan du snitte den litt grovere. Purre har en stort bruksområde, og kan brukes rå, kokt, stekt, stuet, smørdampet, gratinert og i omeletter. I alle retter hvor det ellers brukes løk kan også purre benyttes. God rå i salater sammen med andre grønnsaker, smørdampet strødd med baconbiter eller gratinert med ost. Den hvite delen regnes som den fineste, mens den grønne delen er mest næringsrik.

Egenskaper

Purre har en mild og aromatisk smak og er ideell for barn som ellers måtte finne annen løk for sterk. Purre inneholder noe antioksidanter og en del vitaminer og mineraler.

Oppbevaring

Purre oppbevares fra 2–4 ºC, gjerne i plastpose eller plastboks.